Rapporten beskriver en beslutningsfilosofi og metodikk som kan anvendes ved analyse i kraftnett generelt og spesielt i forbindelse med analyse som angår ekstremsituasjoner. I forhold til tradisjonell planleggingsmetodikk innen nettanalyser, er metodikken utvidet gjennom å kombinere nettanalysemetodikk og risikoanalysemetodikk. Det er vist at denne integrerte filosofi er forenlig med overordnede målsettinger som er gitt av myndighetene (Energilov, forskrifter, retningslinjer). Når det skal gjøres beslutninger hvor ekstremsituasjoner er en del av utfallsrommet, er forventningsverdibaserte kriterier ikke tilstrekkelige. En ekstremhendelse er en hendelse med liten sannsynlighet, dvs med lang returtid. Ekstreme værpåkjenninger kan gi ekstreme konsekvenser. Et prinsipielt problem ved en slik ulykkeshendelse er at sannsynligheten for at hendelsen skal opptre blir meget liten (går mot null), mens konsekvensen kan bli meget stor (går mot uendelig). Forventet tap, det vil si produktet av sannsynlighet og konsekvens og anvendelse av dette til beslutningsformål er vanskelig, fordi de etiske og opinionsmessige sider ved saken blir meget viktige når konsekvensene er så store. Analysemetoder som tar hensyn til risikoholdninger hos beslutningstakere er nyttige supplement til forventningsverdibaserte metoder. Nyttefunksjoner og minimakskriterier er eksempler på slike, og det er demonstrert i de eksempler som metodene er anvendt på at konklusjonene (valgt løsning) blir forskjellige fra analyser basert på å minimalisere forventede kostnader. Det er flere forhold som taler for at når det gjelder å gardere seg mot ekstremsituasjoner bør beslutningstakere ha risikoaversjon. Konsekvensene av å gardere seg for dårlig mot slike begivenheter er stor, det står store materielle og menneskelige verdier på spill. Forventede kostnader i det lange løp bør derfor ikke være det eneste kriteriet.