Hydrogen har lange tradisjoner som energibærer og som en kjemisk råvare. Lav tetthet og høyt energiinnhold har ført til at hydrogen tidlig ble ansett som en ideell gass for bruk i applikasjoner som luftballonger og senere innenfor romfart og som hovedkomponent i såkalt bygass (50%). Utnyttelsen av olje og naturgass tvang hydrogen gradvis ut av markedet selvom det fremdeles finnes private husholdninger og mindre industri som bruker bygass.

Med økende bekymring for klima-ødeleggende utslipp og også det faktum at fossilt brensel ikke er en uendelig ressurs, har hydrogen som brensel fått fornyet interesse. Internasjonalt sett, startet nyere tids fokus på hydrogen i 1974, med dannelsen av organisasjonen "International Association for Hydrogen Energy, IAHE". At forskningen på området har eksplodert etter den tid, ser man på antall tidsskrifter og bøker som blir gitt ut og antall seminarer og konferanser som arrangeres. For å bygge internasjonale netttverk for hydrogen er det lansert store internasjonale programmer som Euro-Quebec og WE-NET (World Energy Network). Hovedhensikten er å bygge kompetanse omkring fremtidens energibærere og dessuten bidra til å opprettholde et globalt godt miljø. Island har kommet langt når det gjelder tilrettelegging for et framtidig hydrogensamfunn. På tross av økt interesse i forskningsmiljøer finnes det i dag bare noen få pilotanlegg og testområder, og en vektig grunn for dette er uviljen mot å kostnadsestimere miljøbesparelsen ved bruk av hydrogen istedenfor andre miljøforurensende brensler.

Hydrogen i Norge
Da hydrogen må framstilles fra andre hydrogenholdige komponenter, kan de store naturgassreservene i Norge utnyttes som kilde i en overgangsfase inntil andre, mer miljøvennlige produksjonssystemer blir økonomisk og teknologisk realiserbare. Under en slik endring av fordeling av energikilder, vil hydrogen kunne bidra til en gradvis endring fra en CO2- produserende til en CO2- fri forbrenning, mens man gjør bruk av eksisterende teknologi.

Selvom det er lange tradisjoner for hydrogenforskning i Norge (f eks virksomheten ved Norsk Hydro Electrolysers AS), så er det først i de senere årene at man har fått en nasjonal fokus ved f eks etableringen av Norsk Hydrogenforum i 1997. Likevel vil Norge innenfor området hydrogenenergi ligge langt etter verdens ledende forskningsmiljøer. Det vil derfor være svært viktig at det i Norge fokuseres på områder hvor det er unik internasjonal kompetanse og stor mulighet for nasjonal verdiskapning for å få innpass i dette markedet.

Hydrogenforskning ved SINTEF/NTNU For å utnytte hydrogen mest mulig energieffektivt og miljøvennlig, må man se på hele kjeden for hydrogen fra produksjon, lagring og transport til sluttbruk.  Pågående/aktuelle forskningsaktiviteter i SINTEF/NTNU innenfor hydrogenkjeden.

Og nettopp for å synliggjøre den helheten innen hydrogenkjeden som SINTEF-gruppen og tilhørende NTNU miljøer representerer (se figur), ble det besluttet å samle de ulike miljøene slik at man sammen kan etablere framtidige større forskningsprogram og prosjekter innenfor dette området. Inkludert i dette er også aktivitetene knyttet til næringslivets idéfond ved NTNU samt enkeltprosjekter ved både SINTEF og NTNU støttet av bl a Norges forskningsråd. Det er i første omgang etablert en arbeidsgruppe bestående av personer fra SINTEF Materialteknologi, Institutt for Materialteknologi og Elektrokjemi ved NTNU, SINTEF Kjemi, SINTEF Energiforskning og Institutt for Termisk Energi og Vannkraft ved NTNU. Gruppen har fungert siden mai 1999 og blant gruppens aktiviteter så langt kan nevnes idédugnad for å generere gode prosjektidéer, utarbeiding av flere lysarkserier for presentasjon av prosjektidéene, etablering av egen webside for å synliggjøre og skape interesse for gruppens arbeid og resultater. Det er også knyttet kontakt med Institutt for Energiteknikk (IFE) og Universitet i Oslo (UiO) for felles prosjektsøknad til Forskningsrådet (et prosjekt som nå pågår, se nedenfor). Planen for det videre arbeidet i gruppen er å etablere flere helhetlige prosjekter basert på de anbefalingene som blir gitt i utredningen samt å gjennomføre mulighetsanalyser for de idéene som er lansert både på idédugnaden og i arbeidsgruppen. Det planlegges også å oversette websidene til engelsk.

"Hydrogensamfunnet – en nasjonal mulighetsstudie"
Dette er et pågående samarbeidsprosjekt mellom SINTEF-gruppen, NTNU, IFE og UiO. Prosjektet har som formål å utrede hvilke muligheter og utfordringer området "hydrogen som energibærer" vil innebære. Utredningen skal kartlegge eksisterende kompetanse ved forskningsinstitutter og universiteter, norsk industri- og næringslivs interesser og myndighetenes krav til en overordnet og helhetlig satsning på hydrogen. Videre skal det påpekes mulige teknologiske og markedsmessige satsningsområder og angi hvilke forskningsstrategier det vil kreve.

Nærmere beskrivelse av selve prosjektet og "workshopen" er allerede på internett.