Da data-alderen kom til Tokke NTNU-professor Hans H. Faanes (65) er en av elkraft-forskningens nestorer i Norge innen feltene produksjonsplanlegging og overføringssystemer. Hvilket enkeltprosjekt er han mest stolt av fra sitt lange yrkesliv? Bli med ham på et streiftog i minnene, til Tokke-verkene i Telemark.
Av Svein Tønseth Hans Haakon Faanes, født i 1935. Han ble uteksaminert fra NTHs elektroavdeling i 1959 og Dr. ing i 1963. Han virket som overingeniør i Statskraftverkene fra 1963 til 73 da han ble professor ved NTHs Institutt for elkraftteknikk. Han har siden 1995 vært dekanus ved NTNUs Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon.

Her var han med på å lage verdens første datasystem for online-kontroll av kraftproduksjon og -overføring. Med seg på laget hadde han blant annet kollega Jovard Svoen i Statskraftverkene og EFIs Arne Johannesen. Vi skal tilbake til slutten av 60-tallet, da unge Faanes var overingeniør ved Statskraftverkene – og blant annet opptatt av å få mest mulig ut av det dyrebare vannet i Tokke-anleggene, den gang Norges nest største kraftverkskompleks med en samlet middelproduksjon på over 4 TWh/år. Travel driftssentral Hit var den lagt, den reguleringsfunksjonen som i dag løses med regulerkraftmarkedet. Fra minutt til minutt måtte Tokke-verkene da utregulere alle avvik i belastning og produksjon i det sydlige Norge. Slike reguleringer var nødvendige for å holde kontroll med frekvens og landets utveksling med Sverige. Situasjonen på driftssentralen på Tokke var rimelig hektisk, forståelig nok: Det ene øyeblikk kunne Samkjøringen ringe og befale "opp 50 MW!", for etter ti minutter å befale 30 MW ned. For operatørene på driftssentralen i Dalen besto jobben da i å fordele produksjonsendringene mellom de fem kraftverkene i Tokke-anlegget - uten å sløse med vannet og uten å skape for høy eller lav vannstand i det regulerte Vinjevannet.
	Fra Tokkeverkene. Foto: Statkraft
	Hans H. Faanes er en engasjert debattant. Her i et panel i forbindelse med et seminar ved EFIs 40-års jubileum.

En krevende oppgave! For gode løsninger krever både at det tas hensyn til den langsiktige produksjonsplan og den prognoserte etterspørsel på kort sikt (neste døgn). I tillegg kommer kortsiktige variasjoner i uregulert tilløp, stasjonenes varierende fallhøyder, aggregatenes virkningsgrader som funksjoner av produksjon, samt kostnader ved start og stopp av aggregater. Alt dette måtte det tas hensyn til i produksjonsplaner som skulle tilfredsstille Tokke-verkenes spesielle situasjon.

Datamaskin overtok
I 1969 lanserte Faanes ideen om å la en datamaskin styre produksjonsfordelingen på Tokke. I Statskraftverkene ble denne tanken raskt koblet til en idé om å bruke datateknikk til å overvåke overføringslinjene mellom Vestlandet og Østlandet. Et samarbeidsprosjekt ble startet opp mellom Statkraftverkene, EFI og NEBB. I 1972 forelå resultatet: verdens første online-system for kontroll av så vel produksjon som nett.

Den gang var det bare to overføringslinjer mellom Vestlandet og Østlandet. De gikk begge via Tokke. Ved feil på den ene, måtte produksjonen på Tokke skrus ned, så ikke den andre linjen skulle bli overbelastet og falle ut den også. Denne oppgaven fikk datamaskinen NORD-1 (20 kB ram og 256 kB sekundærlager!!).

- Det mest imponerende var at ledelsen i Statkraftverkene tillot at en datamaskin fikk overta styringen av 10-15% av landets kraftressurser, sier Faanes. Han påpeker at gevinstene til gjengjeld ble store:

- Med datastyringen kunne vi operere overføringssystemet tøffere og fikk overført mer kraft til Østlandet og Sverige. Dette økte verdien på kraften. Samtidig ble vannressursene utnyttet mer effektivt etter at datastyringen kom. Opptil to prosent mer energi fikk vi ut av hver liter vann, ifølge beregninger som ble gjort. Kraft tilsvarende produksjonen fra 20 – 30 store vindmøller.

Datasystemet på Tokke var i drift i ca 15 år. I dag er kraftoverføringen mellom landsdelene så robust at det ikke er behov for så avanserte overvåkingssystem i dette området. Tokke-verkene har ikke lenger sin gamle reguleringsfunksjon, og i den nye driftssentralen planlegges produksjonen manuelt.

- Uansett er det artig å ha vært med på noe som Norge var først ute med i verden, sier Hans H. Faanes.